Ulike typer
En spiseforstyrrelse er en alvorlig psykisk lidelse som innebærer et problematisk forhold til mat, kropp og vekt over tid. Her finner du informasjon om forskjellige typer spiseforstyrrelser.
Anoreksi (anorexia nervosa) kjennetegnes av et sterkt behov for kontroll og en intens frykt for å legge på seg.
Ved anoreksi begrenser personen hva og hvor mye man spiser. Spisemønsteret til anorektikeren varierer fra person til person, men bærer generelt preg av rigiditet og begrensning av matinntaket. Det er vanlig å benekte både undervekten og de medisinske konsekvensene av tilstanden. Noen personer med anoreksi kan, som ved bulimi, kaste opp maten etter at de har spist.
Det er vanlig at det starter med at personen har et ønske om å gå ned i vekt eller å bli «sunnere». Ettersom vekten går nedover blir behovet for kontroll rundt kropp og mat sterkere, og fanget i situasjonen spiser personen mindre og mindre. Mange opplever etter hvert at de ikke klarer å spise eller kun klarer å tillate seg minimalt med mat.
Den vonde spiralen gjør at det blir vanskelig å fungere i jobb, studier og sosialt, og personen isolerer seg ofte for å unngå å miste kontrollen.
Jo tynnere figuren blir, jo tykkere synes man at man er. Det skjer en forvrenging av kroppsbildet som gjør at virkeligheten misoppfattes.
Mange har en intens sultfølelse, og er opptatt av mat. Indre uro oppstår gjerne som en konsekvens, og denne tilfredsstilles ofte gjennom fysisk aktivitet. Overdreven trening fører gjerne til ytterligere vekttap.
Å sulte seg er et dramatisk forsøk på å undertrykke grunnleggende behov, enten det gjelder mat, hvile eller omsorg fra andre. Mange opplever en følelse av å være sterkere enn andre, fordi man klarer å kontrollere behovene (mens friske folk gir etter for sine lyster og innfall). Å presse kroppen ned i vekt kan også være et desperat forsøk på å "bli sett", som igjen symboliserer behov nettopp for den omsorgen man er så redd.
Mange kan oppleve en følelse av mindreverd og/ eller utilstrekkelighet. Angst, tvangstanker og humørsvingninger er også vanlig.
Årsak
De fleste utvikler anoreksi i tenårene når det skjer store endringer både i kroppen og i livet. Man kan kjenne på ytre og indre krav om å skulle prestere på ulike arenaer, og det kan bli meget viktig å fremstå som vellykket for å oppnå en sosial status. Noen utvikler anoreksi i senere alder, gjerne i forbindelse med at det skjer dramatiske ting som det å få barn, skilsmisse eller samlivsbrudd, oppleve dødsfall, bli mishandlet ol.
Noen typiske symptomer og kjennetegn:
-
Vekttap
-
Meget lav kroppsvekt i forhold til høyde
-
Frykt for å legge på seg
-
Overdrevent fokus på kropp og vekt
-
Tanker om at man er tykk, til tross for betydelig undervekt
-
Strenge regler og rutiner forbundet med mat og måltider
-
Betydelig angst rundt måltidsituasjoner
-
Unngår sosiale settinger av frykt for å miste kontroll over matinntak og rutiner
-
Overdreven trening
-
Lav kroppstemperatur
-
Dårlig blodsirkulasjon
-
Kalde og blålige hender og føtter
-
Lav puls
-
Vitaminmangel og elektrolyttforstyrrelser
-
Manglende eller uregelmessig menstruasjon hos kvinner
-
Dunete behåring på armer, rygg og i ansikt.
Alle kjennetegnene trenger ikke å være til stede for å ha anoreksi, og det er også andre kjennetegn som forekommer ved anoreksi. Det er viktig å poengtere at undervekt ikke nødvendigvis
-
Bulimi (bulimia nervosa) kjennetegnes av gjentatte episoder med overspisning og påfølgende oppkast for å unngå vektøkning.
Overspisingen kan være alt fra tre-fire brødskiver til flere timers spising. Den spiseforstyrrede kan også kompensere overspisingen ved å misbruke avføringstabletter, gjennomføre slanke- og fasteperioder og/eller overdreven trening.
Bulimi er tett knyttet til hvordan man føler seg, og en som har bulimi er ofte livredd for å legge på seg. Denne frykten vil igjen påvirke hvordan man forholder seg til mat.
Trangen til å overspise kan komme etter vanskelige følelsesmessige situasjoner, som en krangel, en dårlig dag eller på grunn av sterk sult mot slutten av dagen.
Den kompenserende handlingen kan kjennes som en lettelse, og gi en følelse av kontroll. Denne følelsen er imidlertid kun kortvarig. For de fleste er sykdommen forbundet med skyld og skam, og en følelse av å ha mistet kontrollen over sitt eget liv.
Etter hvert kan overspising og påfølgende «rensing» utgjøre store deler av personens hverdag. På kort sikt kan fremkalte brekninger gi en følelse av å ha kontroll over vekten, men det er viktig å poengtere at hyppig oppkast kan gi halsbrann og emaljeskader på tennene. Kraftige brekninger kan av og til lage rifter i overgangen mellom spiserøret og magesekken, og man vil ha økt risiko for å få nyrestein. Oppkast eller regelmessig bruk av avføringsmidler kan også forandre salt og væskebalansen i kroppen. I verste fall kan Bulimi gi hjerterytmeforstyrrelser.
Mange med bulimi er normalvektige. For helsevesenet er bulimi derfor både vanskeligere å oppdage og blir lettere undervurdert, enn ved anoreksi. Dette fører igjen til at enkelte ikke får den hjelpen de trenger, til tross for betydelige utfordringer i hverdagen.
Årsak
Det kan være flere årsaker til at man utvikler bulimi, men en kombinasjon av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer virker og spille en viktig rolle.
Mange utvikler bulimi i tenårene eller tidlig i tyveårene, når det skjer store endringer i både kropp og livssituasjon. Mange tanker og følelser rundt egen kropp og vekt. Dette fører igjen til et usunt og uregelmessig spisemønster, som påvirker både den fysiske og mentale helsa.
Mange personer med bulimi har også en forhistorie med anoreksi. Ved manglende behandling, i forbindelse med kortsiktig behandling eller der vektoppgang oppleves som tap av kontroll, er det økt risiko for å utvikle bulimi.
Nedenfor er noen kjennetegn som kan ses hos en person som har Bulimi. Alle kjennetegnene trenger ikke å være til stede for å ha Bulimi, og en trenger heller ikke ha Bulimi selv om man har enkelte av symptomene.
Noen symptomer og kjennetegn
-
Inntak av store mengder mat med følelse av tap av kontroll
-
Klarer ikke å stoppe å spise eller kontrollere hvor ofte overspisingen skjer
-
Føler et behov for å kompensere etter en overspisingsepisode
-
Fremkaller brekninger etter å ha spist
-
Misbruk av avføringsmidler
-
Overdreven trening
-
Perioder med slanking eller faste
-
Frykt for vektøkning
-
Vektsvingninger
-
Overdreven opptatthet av figur og vekt
-
Selvfølelsen er tett knyttet til vekt og utseende
-
Opplevelse av selvforakt
-
Halsbrann og syreskader på tennene
-
Overspisingslidelse, også kjent som Binge Eating Disorder (BED), kjennetegnes av perioder med overspising uten kompenserende handlinger. Under en overspisingsepisode opplever man å miste kontrollen over matinntaket. Man klarer ikke å stoppe før man har spist langt mer enn hva andre ville spist i samme situasjon.
Ofte spiser personen raskere enn vanlig, spiser når en ikke er sulten og/eller spiser alene på grunn av skam over det store matinntaket. Ofte avsluttes overspisingsepisoden først når personen er ubehagelig mett. Episodene etterfølges som regel av destruktive følelser, slik som skam, vemmelse og håpløshet.
Noen overspiser mye i løpet av kort tid, som regel fet eller kaloririk mat. Andre småspiser hele tiden, slik at det totalt sett blir mer enn det kroppen trenger. Mange som overspiser går på evig slankekur eller strenge fasteperioder mellom overspisingsperiodene, for å holde vekten nede. Dette trigger igjen en ny overspisingsperiode.
Noen blir overvektige og holder en noenlunde jevn overvekt. Andre går opp og ned i vekt, opptil 30 - 40 kg over bare noen måneder, mens en tredje gruppe er normalvektige ut på grunn av rigide slankekurer.
Årsak
Tapet av kontroll over matinntak kan ses på som en mestringsstrategi for og takle stress og emosjonelle utfordringer, men det er ingen klar årsak til en overspisingslidelse.
Mange har andre psykiske lidelser, slik som depresjon, posttraumatisk stresslidelse, alkoholmisbruk, angst eller personlighetsforstyrrelser, som disposisjon for en overspisingslidelse.
For noen er overspisingslidelse et siste stadium på vei ut av anoreksi eller bulimi.
Noen symptomer og kjennetegn
Nedenfor er noen kjennetegn som ofte forekommer hos en person med en overspisingslidelse. Alle kjennetegnene trenger ikke være til stede og enkelte symptomer over et kort tidsrom er ikke nødvendigvis en overspisingslidelse.
-
Episoder med overspisning
-
Spiser raskere enn normalt
-
Spiser seg ubehagelig mett
-
Spiser store mengder mat uten å være fysisk sulten
-
Spiser store mengder mat gjennom dagen uten planlagte måltider
-
Spiser ofte alene og i skjul
-
Store vektsvingninger
-
Ortoreksi er ingen egen diagnose, men kjennetegnes av en ekstrem opptatthet av å spise riktig og være sunn. Ortoreksi handler om at man blir så opptatt av å spise riktig at det går utover helsen. De sunne og riktige valgene blir så altoppslukende at det utvikler seg til en spiseforstyrrelse. Ortoreksi kan sees som en variant av anoreksi.
Steven Bratman definerte i 1996 ortoreksi som «en usunn besettelse av å spise sunn mat».
Årsak
For mange kan det starte som en positiv tanke om å holde seg i form og spise sunt, og dette er noe mange av oss er opptatt av i dagens samfunn. I media kan vi lese om de seneste sunnhetstrendene, kostholdsrådene og treningstipsene, og dette kan være gode og velmenende råd. Sosiale medier har stor påvirkningskraft, og det kan gi en sosial status å fremstå som sunn.
Det er når tankene om å være sunn, og det å spise riktig og trene nok blir tvangspreget og altoppslukende, at det som skulle være sunt kan utvikle seg til å bli et alvorlig spiseproblem.
Enkelte trekk kan være til stede hos en som har ortoreksi, deriblant tvangspregede trekk, høy grad av besluttsomhet, god selvkontroll, perfeksjonisme og angst.
Symptomer/Kjennetegn
Alle kjennetegnene trenger ikke være til stede:
-
Veldig opptatt av innholdet i maten
-
Leser etiketter nøye
-
Sterkt behov for å ha kontroll på alt man spiser
-
Lager all mat selv
-
Strenge regler for hvilke matvarer som er ok
-
Spesielle dietter
-
Vektnedgang kan forekomme
-
Viktig å være sunn, ikke nødvendigvis tynn
-
Megareksi er, per dags dato, ingen egen diagnose, men kjennetegnes av å ha et sterkt ønske om å bli muskuløs og få en større kropp. En person som har megareksi blir besatt av tanken på at kroppen ikke er stor og muskuløs nok. Megareksi er en kroppsbildeforstyrrelse som oftest forekommer blant kroppsbyggere, og denne typen spiseforstyrrelse opptrer også oftest hos menn.
Lidelsen har fellestrekk med blant annet anoreksi, ved at personen har et forvrengt syn på sin egen kropp. Ved anoreksi ønsker man å bli tynnest mulig, mens en person som har megareksi ønsker å bli størst mulig. En som har megareksi ser ikke hvor stor kroppen er, og tenker at man må fortsette å bygge muskler.
For å bygge store muskler blir man overopptatt av å trene, spise proteinrik mat og mange kan også misbruke anabole steroider. Noen trener på helsestudio eller innreder treningsstudio hjemme. Tanker om kropp og utseende tar etterhvert alt fokus og mange kan trekke seg ut av sin sosiale hverdag.
Årsak
Mange som utvikler megareksi sliter med dårlig selvbilde. Mange kan ha en historie med overvekt eller mobbing og erting. Også alvorlig stress, estetisk fokus og det kulturelle presset på den maskuline kroppen kan være bidragsytende til at flere gutter og menn utvikler spiseforstyrrelser.
Et negativt selvbilde kan føre til at kroppen blir et prosjekt som må fikses, og prosjektet bidrar til å opprettholde det negative selvbildet når kroppen aldri oppleves å bli stor og muskuløs nok.
Symptomer/kjennetegn
Alle kjennetegnene trenger ikke være til stede.
-
Overdrevent opptatt av å bygge muskler
-
Opptatt av proteinrik mat, protein-shakes o.l.
-
Bruker uvanlig mye tid på trening og spising
-
Bryr seg ikke om at trening, diett og dop er skadelig, men fortsetter med hardtrening
-
”Gjemmer seg” i store, vide klær for å dekke seg til – selv om sommeren når det er varmt.
-
Besettelsen fører til isolasjon og har negativ påvirkning på arbeid og det sosiale liv
-
Fokus på trening og spising skaper stress, som fører til angst og depresjon
-
Pica er en tilstand som kjennetegnes av å ha en stor trang til å spise ikke-fordøyelige substanser uten næringsverdi. I Norge regnes pica ikke som en spiseforstyrrelse, men som en relatert lidelse. Samtidig defineres pica som en spiseforstyrrelse i DSM-5, om inntaket av ikke-spiselige substanser har vedvart i mer enn en måned i en alder hvor slik spiseatferd ikke er forventet, og ikke er en del av kulturell eller religiøs praksis. Pica er vanligst blant gravide kvinner og barn.
Årsaker
Jernmangel og feilernæring er de vanligste årsakene til pica. Pica er dermed ofte et tegn på feilernæring, og kan korrigeres med kosttilskudd.
Graviditet er den nest vanligste årsaken, der gravide med lav sosioøkonomisk status rammes oftest.
Pica assosieres ofte med andre mentale lidelser som innebærer en nedsatt daglig funksjon, som psykisk utviklingshemning, demens, schizofreni, og å være på autismespekteret.
Symptomer
-
Vedvarende konsum av ikke-fordøyelige substanser som ikke gir næring
-
Substansene som inntas varierer med alder og tilgjengelighet. De kan inkludere papir, såpe, klær, hår, tråder, ull, jord, kritt, kull, leire, og is.
-
Konsumet av slike substanser skjer i en alder der dette ikke er forventet. For eksempel er det vanlig at barn under to år smaker på ulike objekter, som kan resultere i inntak.
-
ARFID, som står for avoidant-restrictive food intake disorder, har hittil ikke hatt en diagnose i Norge, men har blitt kalt selektive spisevansker. ARFID kjennetegnes av å ha et svært begrenset matinntak, som fører til ulike fysiske, psykiske, og sosiale problemer.
Atferden assosiert med ARFID kan likne anoreksi, ettersom både mengden og variasjonen i matinntaket er begrenset, men i motsetning til anoreksi har ikke personer med ARFID nødvendigvis en redsel for vektoppgang eller et vanskelig forhold til sin egen kropp og vekt.
I USA ble ARFID innført i diagnosesystemet DSM-5 i 2013.
Årsaker
Det er fremdeles relativt usikkert hva som forårsaker ARFID, men forskere har definert noen risikofaktorer:
-
Personer innen autismespekteret har en betydelig høyere sjanse for å utvikle ARFID. Det samme er tilfellet for personer med ADHD og kognitive vansker.
-
Barn er vanligvis kresne, men for enkelte barn vedvarer kresenheten ut i voksen alder. Dette øker sjansen for å utvikle ARFID.
-
ARFID er assosiert med ulike former for angst, og kan være forårsaket av ubehagelige eller skremmende opplevelser som inkluderte visse matvarer tidligere i livet. Dette kan føre til en fobi for disse matvarene senere livet.
Symptomer
-
Tilsynelatende mangel på interesse for mat
-
Unngåelse av visse matvarer grunnet smak eller konsistens
-
Vektnedgang (eller manglende vektoppgang eller vekst hos barn)
-
Mangel på ulike næringsstoffer
-
Psykisk og sosial funksjon
-
Regelmessige mageproblemer i forbindelse med måltider uten noen kjent årsak
-
Begrenset liste over foretrukne matvarer som blir stadig mindre (mer begrenset) over tid
-
Redsel for å brekke seg eller sette i halsen
-
Drunkoreksi karakteriseres av at måltider erstattes av alkohol. Tilstanden innebærer atferd assosiert med anoreksi og bulimi, som å hoppe over måltider og å kompensere med overtrening. Atferden er ofte motivert av å unngå vektoppgang fra høyt alkoholinntak, spare penger etter kjøp av alkohol, og å fremskynde alkoholberusning.
Selvom drunkoreksi i dag ikke defineres som en diagnose hverken nasjonalt eller globalt, er atferden assosiert med drunkoreksi ansett som svært skadelig blant ansatte innen psykisk helsevern. Dette er fordi drunkoreksi fører til flere tilfeller av bl.a. alkoholforgiftning, hypoglykemi, leversykdommer, osteoporose, og demens, sammenliknet med de som har et tilstrekkelig matinntak før de drikker.
Årsaker
-
Et feilaktig kroppsbilde
-
Gruppepress relatert til drikking i sosiale settinger, i tillegg til utseende
-
Et ønske om å bli beruset raskt, grunnet stress, angst og/eller depresjon
-
Et forsøk på å hindre vektoppgang
-
Et ønske om å spare penger på mat, som heller brukes på alkohol
Symptomer
-
Hoppe over måltider for å «spare» dagsinntaket av kalorier til alkohol
-
Telling av kalorier, for å kontrollere at alkoholinntaket ikke vil lede til vektoppgang
-
Ovetrening for å kompensere for kaloriene inntatt gjennom alkohol
-
Drikke store mengder i et forsøk på å kaste opp kalorier fra tidligere matinntak
-
Bruk av lakserende midler
-